Likestilling anno 2011

Nå som Trude Mostue blir beskyldt for å stå i veien for likestillingen passer det å trekke fram en tekst jeg skrev i forbindelse med Harald Eias "Hjernevask" i fjor:

 

Jeg ble så glad da jeg så Harald Eias program ”Hjernevask” hvor han setter søkelyset på noe som har provosert meg i årevis, nemlig venstresias og ”statsfeministenes” dogmatiske tilnærming til kjønnsroller hvor det insisteres på å presse oss alle inn i den samme kjønnsløse pepperkakeformen de har sett for seg må være det optimale.

Enhver påstand om at det er biologiske forskjeller mellom menn og kvinner blir bryskt avfeid som forstokkede ideér, forskjeller skal kun tilskrives og forklares med miljøpåvirkning – ingenting annet.

Det ligger også en ikke ubetydelig anklagelse i dette, for når det etter så mange års kvinnekamp og fokus på likestilling i Norge viser seg at kvinner og menn fortsatt foretrekker sine tradisjonelle yrker og kjønnsrollemønstre må det bety at feilen ligger hos oss – det norske folk.
Det er vår skyld, fordi vi ikke er flinke nok til å tvinge våre døtre til å leke med Star-Wars og fostre mannlige jordmødre!
Norske borgere er tydeligvis bakstreverske og gammeldagse og vi burde skamme oss over at vi maler våre døtres rom rosa og ifører våre sønner sorte gummistøvler med Sabeltann på!

En likestillingsdebatt på dette nivået blir helt meningsløs.
For meg og for de fleste andre er det helt åpenbart at det er biologiske forskjeller mellom menn og kvinner, og hva er det som er så farlig med å ta inn over seg at det er sånn?
Det betyr ikke at den ene er mer verdt enn den andre, det betyr simpelthen at generelt sett er menn flinkere til å bygge broer og montere takrenner og at kvinner som regel er gode organisatorer og dyktige relasjonsbyggere.
Jenter foretrekker ofte faktisk å ta husvasken selv, og vil helst slippe å reparere gressklipperen når den ryker eller bære inn juletreet fra garasjen.
De fleste menn jeg kjenner er sjeleglad hvis de slipper å pusse vinduer og stryke gardiner, og foretrekker å koble opp det nye surroundanlegget i stedenfor.

Vi vet det jo alle sammen, vi trenger ingen forskningsrapporter for å fortelle oss at det er sånn – og det vi i allefall ikke trenger er kjønnsforskere som de vi så i Eias program som forsøker oss å inbille oss at det ikke er biologiske forskjeller, og som ikke engang vil anerkjenne forskningsresulater som konkluderer annerledes.

Grunnen til at dette er så viktig er at disse holdningene påvirker en hel rekke områder i politikk og samfunnsliv, som f.eks. fødselspermisjonsordninger, kjønnskvotering og arbeidsliv.

Vi skal ikke høyne statusen til barnehageansatte og hjelpepleiere ved å presse menn inn i disse jobbene, men ved å anerkjenne tradisjonelt kvinnelige egenskaper og evner som like verdifulle som menns og lønne dem deretter.
I dag blir en mann applaudert hvis han slutter i jobben for å være hjemmeværende, bollebakende far – dersom en kvinne gjør det samme er hun umoderne og lite ambisiøs og en byrde for alle utearbeidende kvinner.
Er dette likestilling og kvinnesolidaritet?

Likestilling og feminisme er blitt ensbetydende med en statsfinansiert tvangstrøye som ikke ser ut til å passe hverken kvinner eller menn.
Dette er tidenes avsporing av den viktige kampen for like rettigheter og muligheter for alle!

Stuereine meninger

Å ha meninger som ikke anses for stuereine er ikke alltid så enkelt, det fikk vi et eksempel på da lederen av Foreningen for Human Narkotikapolitikk, Arild Knutsen forleden ble nektet å stille som foredragsholder på Råholt Ungdomsskole.
Skolens begrunnelse er at de ikke kan stå inne for det synet Knutsen har på dagens narkotikalovgivning, og de vil derfor ikke "utsette" elevene for denne slags påvirkning. Hvilket selvfølgelig er noe tøv. Det ville i så fall innebære at lærere skulle stå  inne for samtlige partiers partiprogrammer når elevene lærer om politikk og  for tekstene og budskapet i bibelen, toraen og koranen i religionsundervisningen.
At barn og unge blir eksponert for ulike syn og meninger er selvfølgelig helt avgjørende for at vi skal fostre en generasjon av selvtenkende opplyste individer og skolen skal være en pådriver for dette, ikke bedrive meningssensur.

At det i en så viktig sak som ruspolitikken fortsatt er kontroversielt å mene noe annet enn det som er opplest og vedtatt er den eneste saliggjørende løsningen er fryktelig trist. Hvis jeg påpeker at dagens politikk er totalt feilslått og inhuman og foreslår å håndtere andre rusmidler på samme måte som vi håndterer alkohol resulterer det som regel i påstander fra meningsmotstandere om at jeg ønsker mer narkotika i samfunnet, at jeg ikke tar rusmidlenes skadevirkninger på alvor, at jeg er likegyldig til at unge ruser seg og  anklager om at jeg "ber for sin syke mor" - underforstått at jeg vil legge til rette for eget (mis)bruk. Merkelig nok blir jeg aldri anklaget for noen av disse tingene når jeg tar til orde for regulert prostitusjonsvirksomhet, men det hadde sikkert vært annerledes hvis jeg var mann.

Det finnes uendelig mange gode, velbegrunnede og veldokumenterte argumenter for en liberalisering og humanisering av dagens narkotikapolitikk, men det er vanskelig å komme til orde med dem når man hele tiden må bruke tid på å tilbakevise ovennevnte påstander.
Det er helt nødvendig at vi tar denne debatten, men vi må gjøre det kunnskapsbasert og med åpne sinn
-ikke ved å stigmatisere og demonisere meningsmotstandere.