Utfordringer i hverdagen

Når det å handle økologisk blir som å finne Waldo...

Bare en til..

Det blir mye anti-islamisme, er egentlig ikke meningen at det skal være det eneste temaet her.
Har skrevet mye om skole i det siste som jeg skal legge ut, men må bare ta denne først ;)

Jeg opprettet en diskusjonstråd på vgd  om at jeg ikke finner islamiseringen min. Det er å tale for døve ører selvsagt, men her er beviset for at jeg virkelig prøver ;) :

mambono8: Du får ta deg en tur til en av standsene til Islam Net og spørre dem om du får lov til å sitte sammen med mennene på deres møter. 

 

 

Meg: Hvorfor skulle jeg det?
At religiøse folk lager mye rare regler for seg selv er da ikke noe nytt, jeg trenger ikke å oppføre meg som en dust når jeg snakker med muslimer for det. Jeg hang ikke over Abid Raja på landsmøtet og insisterte på å skjenke han full, og da jeg bodde hos en jødisk familie insisterte jeg ikke på å få spise svinekjøtt til middag heller. Det må da være mulig å oppføre seg som folk og like personene selv om man synes religionen deres er teit?
Jeg var forresten på besøk hos noen kunder av meg som er hinduer for et par år siden. Da fikk jeg ikke lov til å komme inn i ett av rommene i huset hvor alteret stod fordi jeg hadde mensen... (Hun spurte meg før jeg gikk inn, jeg ble så forfjamset over spørsmålet at jeg svarte ærlig :) ) Hva mener du jeg skulle gjort? Insistert på å komme inn likevel og anklaget henne for snikhinduisering?


Og hva med alle dem jeg er politisk uenig med, skal jeg møte dem med samme forakt også ? Skal jeg kalle sosialister for idioter og hyle og bære meg over hvor teite de er, eller skal jeg forsøke å forklare dem at for at vi skal få penger inn til staten som vi kan fordele til alle de gode formålene vi er så enige om at trenger penger, er noen der ute nødt til å skape noe og generere denne verdiskapingen og at jobben vår som politikere er å stimulere til dette?

Hva tror du er mest effektivt?


Jeg tar denne påståtte islamiseringen med knusende ro inntil jeg får noen mer håndfaste og konkrete bevis  enn at det var noen rykter om noen som ba noen om å fjerne et bilde av en gris et sted og henvisninger til noen befolkningsframskrivinger som er helt ute på viddene. Enn så lenge velger jeg å behandle muslimer på akkurat samme måte som jeg behandler kristne, jøder, hinduer, Frp'ere, eller andre som måtte tilhøre en religion jeg ikke er medlem av, ha meninger jeg er uenig i eller tror på noe jeg ikke tror på.

Så får heller dere andre bare sitte der med foliehattene deres og kaste bort livene deres på å vælve dere i hat og gørr.

Jeg finner ikke islamiseringen min!

Jeg er ganske mye på vgd og diskuterer.  Det vil si, jeg leser enormt mye mer enn jeg skriver, og når jeg skriver handler det for det meste om muslimhat og narkotikapolitikk.
Naturlignok mest av førstnevnte den seneste tiden.

Jeg forsøker virkelig å ha et åpent sinn overfor det egentlige budskapet de muslimkritiske som ikke er helrabiate og som med et snev av dannelse, debattskikk og respekt for menneskeverd forsøker å formidle sett fra deres synspunkt, og jeg har tolket det slik:
De hater ikke muslimer forsåvidt, men de er bekymret for den innflytelsen den politiske ideologien islam har fått på deres kjære fedreland og kommer til å få i framtida. De mener vi gjør knefall for islam og er mer opptatt av å kritisere den trygge og godslige kristendommen enn å ta tak i de problemene islam medfører, og at vi andre ikke er villige til å høre på den sunne religionskritikken deres og avfeier dem som rasister.

Got it.

Så prøver jeg å kjenne etter... Har de litt rett? Burde jeg være bekymret over islamiseringen?
Jeg husker at jeg syntes de taklet dette med karikaturtegningene veldig dårlig, skulle ønsket de heller bare hevet seg over det og heller konsentrerte seg om alle oss nordmenn som synes dette var barnslig, respektløst og unødvendig og latt som de ikke brydde seg om sånne tåpelige provokasjoner..
På den annen side, flesteparten av dem gjorde jo nettopp det.

Ok, så får jeg gjøre en "inventory" da, hvordan påvirker islam meg og landet jeg bor i?
(Og her er det verdt å nevne at jeg er oppvokst på Lørenskog og har bodd i Fetsund, Lillestrøm, Strømmen, Sagdalen, delvis på Kløfta, på Tøyen, Carl Berner og Romsås og at jeg blant annet har jobbet på Kaldbakken, Alnabru, Furuset og Majorstua. Jeg har ikke levd skjermet for muslimer her på bøgda hele livet)



Jeg har friheten til å være politisk aktiv, jeg er kvinne og likestilt og jeg får kle meg som jeg vil.
Apropos det siste; jeg har faktisk vært og testet om det fortsatt er mulig å ferdes på Grønland i kort skjørt uten å oppleve ubehageligheter. Det var lenge siden jeg hadde vært der nede og slik det ble framstilt i media  og i debattene på nett i denne perioden fikk jeg inntrykk av at det var blitt reneste Mogadishu.
Det var ikke helt sånn.
Det jeg så var en butikkeier som kostet inngangspartiet sitt og smilte og hilste på meg da jeg gikk forbi, en norsk-pakistansk småbarnspappa som strevde med å holde parkdresskledte døtre uten hijab unna trafikken mens moren var inne og så på klær, rene fasader og fine butikker og helt vanlige folk med og uten hijab og turban og jeg husker at jeg tenkte for meg selv at hvis det dette er Oslos slum trenger vi ikke være så fryktelig bekymret riktig ennå.



Så, hvor ellers er jeg påvirket av islam montro?
Jeg passerer riktignok en moské på motorveien inn til Oslo, men av alle de næringsbyggene langs veien  så kan jeg ikke si at det er denne bygningen som utpeker seg negativt rent estetisk.
En ting skal de i allefall ha, de religiøse - å bygge gudshus, det har de snøring på. Det finnes jo veldig mange flotte kirker rundt om også, uten at det betyr at vi skal ha større kristen samfunnspåvirkning av den grunn.
Vi ateister må tåle å se at hus benyttes til religiøse formål.

På tv finner jeg mange eksempler på amerikanisering men ingen eksempler på islamifisering, Al Jazeera er fortsatt ikke med i Norgespakken. Jeg får fortsatt kjøpt koteletter hos Rosenberg og begge sønnene mine tegner griser og svømmer med jenter.
Jeg har hørt om flere muslimer som feirer jul enn jeg har hørt om kristne som feier ramadan og da årets homoparade ble lagt til Grønland var det bare kristne som møtte opp og protesterte.(Dessuten synes jeg det virker lite sannsynlig at disse lærhomsene med fullskjegg kommer til å la seg skremme tilbake i skapet, jeg er ikke veldig bekymret for det.)

Ingen norske muslimer har lagt fram noen konkrete forslag om sharialovgivning her til lands og  ingen norske fengsler serverer halal-mat.
Min partifelle Abid Raja foreslo riktignok halalmat i fengsler i 2008 men han fikk selfølgelig  ikke gjennomslag for dette og det viser vel egentlig bare to ting: at alle ikke nødvendigvis er enige i alt selv om vi  er medlem av samme parti, og at muslimer har like mye rett til å ytre sine meninger gjennom demokratiske metoder som alle oss andre.

Jeg leter og leter men jeg finner ingen konkrete eksempler eller gode grunner til at jeg skal være bekymret over at muslimene skal ta over landet mitt.

Jeg finner rett og slett ikke islamiseringen min!


At det finnes integreringsutfordringer vi er nødt til å ta tak i er det ingen tvil om, men de er jeg overbevist om at vi greier helt fint å løse sammen. Når det kommer til religiøs samfunnspåvirkning, kamp for likestilling og homofiles rettigheter har vi jo allerede årelang erfaring i å fortelle de kristne hvor skapet skal stå (og uten at jeg kan se at den politiske høyresiden har bidratt nevneverdig til dette)  så jeg foreslår derfor at vi gjør akkurat det samme med alle andre religioner.
Vi skal fortsette å møte uforstand med kunnskap og vi skal kjempe for en livssynsnøytral, sekulær og liberal stat med demokratiske virkemidler og i denne kampen skal vi alliere oss med de liberale og reformvennlige kreftene i alle landets religioner for å trekke dem med oss på veien dit.

Vi skal i allefall ikke kaste alle hardt tilkjempede liberale prinsipper om religionsfrihet og likeverd overbord bare fordi noen av oss er i overmåte engstelig for skjeggete bustebartepinner med kjortel og forstokkede idéer!

Litt alminnelig dannelse, takk!

Den pågående nettdebatten om islamiseringen av Norge tok en brå vending etter terrormassakren 22.juli, og varsler om en debatt på helt andre premisser enn tidligere.
Fram til denne forrykte fredagen gikk diskusjonstrådene og kommentarfeltene på dette temaet ut på det samme. Hundretusenvis av «iskramkritiske» innlegg som i all hovedsak var mer eller mindre velartikulerte ytringer om at Muhammed var en pedofil massemorder og at hans tilhengere er å betrakte som skadedyr med en felles ond plan (i samarbeid med sosialistene, selvsagt, dvs. alle til venstre for Frps ytterste høyrekant) om å erobre verden gjennom barnefødsler og misbruk av asylretten og og innføre et regime etter Talibansk modell.
De som måtte avvike fra denne beskrivelsen er ikke å betrakte som skikkelige muslimer, alternativt lyver de og bare later som om de ikke er sånn.



Og da har jeg ikke engang lest noe av det som skrives på de ekstreme sidene, dette er på helt vanlige sider som VG debatt og Kvinneguiden. Det er et hat som oppleves som som så massivt og overveldende at en er nødt til å bli skremt. Man prøver å ta til motmæle når man kan, men det er begrenset hvor mye en orker i lengden.
Å bli kalt selvhater, landssviker og negermadrass har de fleste av oss begrenset tålmodighet med.



Så snudde alt.
Nordmenn søker sammen i sorg og avsky for disse forkastelige idéene og holdningene og beviser at vi nordmenn fortsatt er sånn som vi alle vet at vi egentlig er, og vi er så fryktelig mange fler enn det det kunne se ut som!
I kjølvannet av terroren dukker det opp en hel del nye nettdebattanter som ser viktigheten i at vi andre tar bladet fra munnen og forsvarer de liberale og humane verdiene vårt samfunn er tuftet på.
Dette handler nemlig ikke om en kamp mellom muslimer og vesten, men om ekstremisme mot liberale og humanisitiske verdier og prinsipper de aller fleste religiøse, ateister og agnostikere kan enes om. Eller som grunnleggeren av Wikipedia formulerte det; “Most people assume the political fight is going to be the left versus the right, but it’s always the reasonable versus the jerks.”

Jeg er helt sikker på at en overveldende majoritet av den norske befolkningen ( inklusive den fremmedkulturelle andelen) er enige i at det skal være lov å ytre religionskritikk. Det skal være stuereint å konfrontere muslimer for deres syn på homofili og tvangsgifte uten å bli beskyldt for å være islamofobe rasister. Og det skal være lov å kritisere israelsk okkupasjon og kirurgiske inngrep på spedbarns kjønnsorganer uten å bli anklaget for antisemittisme.
Vi skal imidlertid være saklige, respektfulle og anstendige i vår religonskritikk uansett om det gjelder muslimer, jøder eller engleskoledeltakere, og vi skal ikke fravike de samme liberale, humane, sekulære og likestilte verdiene vi ønsker å bevare. Ytringsfrihet er ikke det samme som en rett til å hetse, demonisere og stigmatisere, det må slåes fast en gang for alle.

Nå står vi sammen i kampen mot hatet fordi vi vet at det er ikke religionen, hudfargen eller partitilhørigheten vår som gjør oss til ekte nordmenn – det er det nemlig troen på tradisjonelt norske verdier som menneskeverd, frihet og demokrati som gjør.