Jeg finner ikke islamiseringen min!

Jeg er ganske mye på vgd og diskuterer.  Det vil si, jeg leser enormt mye mer enn jeg skriver, og når jeg skriver handler det for det meste om muslimhat og narkotikapolitikk.
Naturlignok mest av førstnevnte den seneste tiden.

Jeg forsøker virkelig å ha et åpent sinn overfor det egentlige budskapet de muslimkritiske som ikke er helrabiate og som med et snev av dannelse, debattskikk og respekt for menneskeverd forsøker å formidle sett fra deres synspunkt, og jeg har tolket det slik:
De hater ikke muslimer forsåvidt, men de er bekymret for den innflytelsen den politiske ideologien islam har fått på deres kjære fedreland og kommer til å få i framtida. De mener vi gjør knefall for islam og er mer opptatt av å kritisere den trygge og godslige kristendommen enn å ta tak i de problemene islam medfører, og at vi andre ikke er villige til å høre på den sunne religionskritikken deres og avfeier dem som rasister.

Got it.

Så prøver jeg å kjenne etter... Har de litt rett? Burde jeg være bekymret over islamiseringen?
Jeg husker at jeg syntes de taklet dette med karikaturtegningene veldig dårlig, skulle ønsket de heller bare hevet seg over det og heller konsentrerte seg om alle oss nordmenn som synes dette var barnslig, respektløst og unødvendig og latt som de ikke brydde seg om sånne tåpelige provokasjoner..
På den annen side, flesteparten av dem gjorde jo nettopp det.

Ok, så får jeg gjøre en "inventory" da, hvordan påvirker islam meg og landet jeg bor i?
(Og her er det verdt å nevne at jeg er oppvokst på Lørenskog og har bodd i Fetsund, Lillestrøm, Strømmen, Sagdalen, delvis på Kløfta, på Tøyen, Carl Berner og Romsås og at jeg blant annet har jobbet på Kaldbakken, Alnabru, Furuset og Majorstua. Jeg har ikke levd skjermet for muslimer her på bøgda hele livet)



Jeg har friheten til å være politisk aktiv, jeg er kvinne og likestilt og jeg får kle meg som jeg vil.
Apropos det siste; jeg har faktisk vært og testet om det fortsatt er mulig å ferdes på Grønland i kort skjørt uten å oppleve ubehageligheter. Det var lenge siden jeg hadde vært der nede og slik det ble framstilt i media  og i debattene på nett i denne perioden fikk jeg inntrykk av at det var blitt reneste Mogadishu.
Det var ikke helt sånn.
Det jeg så var en butikkeier som kostet inngangspartiet sitt og smilte og hilste på meg da jeg gikk forbi, en norsk-pakistansk småbarnspappa som strevde med å holde parkdresskledte døtre uten hijab unna trafikken mens moren var inne og så på klær, rene fasader og fine butikker og helt vanlige folk med og uten hijab og turban og jeg husker at jeg tenkte for meg selv at hvis det dette er Oslos slum trenger vi ikke være så fryktelig bekymret riktig ennå.



Så, hvor ellers er jeg påvirket av islam montro?
Jeg passerer riktignok en moské på motorveien inn til Oslo, men av alle de næringsbyggene langs veien  så kan jeg ikke si at det er denne bygningen som utpeker seg negativt rent estetisk.
En ting skal de i allefall ha, de religiøse - å bygge gudshus, det har de snøring på. Det finnes jo veldig mange flotte kirker rundt om også, uten at det betyr at vi skal ha større kristen samfunnspåvirkning av den grunn.
Vi ateister må tåle å se at hus benyttes til religiøse formål.

På tv finner jeg mange eksempler på amerikanisering men ingen eksempler på islamifisering, Al Jazeera er fortsatt ikke med i Norgespakken. Jeg får fortsatt kjøpt koteletter hos Rosenberg og begge sønnene mine tegner griser og svømmer med jenter.
Jeg har hørt om flere muslimer som feirer jul enn jeg har hørt om kristne som feier ramadan og da årets homoparade ble lagt til Grønland var det bare kristne som møtte opp og protesterte.(Dessuten synes jeg det virker lite sannsynlig at disse lærhomsene med fullskjegg kommer til å la seg skremme tilbake i skapet, jeg er ikke veldig bekymret for det.)

Ingen norske muslimer har lagt fram noen konkrete forslag om sharialovgivning her til lands og  ingen norske fengsler serverer halal-mat.
Min partifelle Abid Raja foreslo riktignok halalmat i fengsler i 2008 men han fikk selfølgelig  ikke gjennomslag for dette og det viser vel egentlig bare to ting: at alle ikke nødvendigvis er enige i alt selv om vi  er medlem av samme parti, og at muslimer har like mye rett til å ytre sine meninger gjennom demokratiske metoder som alle oss andre.

Jeg leter og leter men jeg finner ingen konkrete eksempler eller gode grunner til at jeg skal være bekymret over at muslimene skal ta over landet mitt.

Jeg finner rett og slett ikke islamiseringen min!


At det finnes integreringsutfordringer vi er nødt til å ta tak i er det ingen tvil om, men de er jeg overbevist om at vi greier helt fint å løse sammen. Når det kommer til religiøs samfunnspåvirkning, kamp for likestilling og homofiles rettigheter har vi jo allerede årelang erfaring i å fortelle de kristne hvor skapet skal stå (og uten at jeg kan se at den politiske høyresiden har bidratt nevneverdig til dette)  så jeg foreslår derfor at vi gjør akkurat det samme med alle andre religioner.
Vi skal fortsette å møte uforstand med kunnskap og vi skal kjempe for en livssynsnøytral, sekulær og liberal stat med demokratiske virkemidler og i denne kampen skal vi alliere oss med de liberale og reformvennlige kreftene i alle landets religioner for å trekke dem med oss på veien dit.

Vi skal i allefall ikke kaste alle hardt tilkjempede liberale prinsipper om religionsfrihet og likeverd overbord bare fordi noen av oss er i overmåte engstelig for skjeggete bustebartepinner med kjortel og forstokkede idéer!