All I want for christmas is a new regjering.

Nå har det snart gått en stortingsperiode siden jeg begynte å engasjere meg politisk. Jeg meldte meg inn i Venstre sommeren 2009 uten intensjoner om å engasjere meg utover det, men det endret seg da jeg på badegulvet om morgenen tirsdag 15. september måtte felle et par tårer over det forferdelige valgresultatet for mitt stakkars lille Venstre. Teit, jeg vet. Men jeg var så skuffa!
Skuffa over at landets befolkning ikke skjønner Venstres politikk, jeg vet det er mange flere liberalere der ute som burde stemt på oss!
Oppgitt over at partiet ikke klarer å formidle budskapet på en måte så folk skjønner hvem vi er og hva vi vil. Irritert over at vi måtte gå på fire nye år med rødgrønn regjering. (Ifølge  faren min (Frp'er) var følelsen av sammenlignbar med å gå rett på en ny høst uten en sommer i mellom, og det er egentlig en treffende beskrivelse.)

Men nå er den trøstesløse ørkenvandringen snart over, de rødgrønne vil mest sannsynlig bli avløst ved neste korsvei. Spørsmålet er hva vi får i stedet, her er min regjeringskonstellasjons-ønskeliste:

1.  H og V (helt urealistisk, men tenk så flott det ville vært med en turkis mindretallsregjering da dere!)
2.  H, V og Krf  (mulig, avhenger mye av Frp)
3.  H, V, Krf og Frp
4.  H
5.  H, V, Frp (veldig avhengig av størrelsesforholdet mellom partiene selvsagt)
6.  H og Frp

Av posisjoner ønsker jeg meg Trine Skei Grande som kunnskapsminister, Abid Raja eller Sveinung Rotevatn som justisminister og Borghild Tenden som samferdselsminister. Miljøvernministeren i min drømmeregjering bør selvsagt også komme fra Venstre. Og olje- og energiministeren såklart.

Erna kan godt bli statsminister for min del, og Per Kristian Foss finansminister. Utenriksministeren kan også godt komme fra Høyre, de er jo så presentable og pene i tøyet.

Hvilke poster Frp eventuelt skulle fått er jeg mer usikker på, helseministeren kanskje. Det viktigste her må uansett være å påse at ikke Christian Tybring-Gjedde, Per Sandberg eller Per Willy Amundsen får noen taburetter.

Og sist men ikke minst skulle Venstres stortingsgruppe hatt en skikkelig narkotikapolitisk rådgiver.
Meg for eksempel.

Knis.

Oppstandelse

Å puste liv i denne bloggen igjen har lenge vært på den mentale burde-se-å få-gjort-lista mi, men så lenge livet mitt i all hovedsak har dreid seg om å få krysset av ting på dette-er-bare-nødt-til-å-gjøres-nå-av-meg de siste månedene har jeg lært meg til å ta litt lettere på ting og prioritere hardt og delegere raust.
Det sitter faktisk ikke horder av mennesker der ute som sjekker bloggen min for oppdateringer daglig og synes jeg er er en uvirksom latsabb som ikke legger ut noe på evigheter. Og godt er det.

Men så da- etter å ha vært fysisk nede for telling en periode i høst, har jeg tilbragt ganske mange timer på sofaen med denne fine bloggen og da kom jammen inspirasjonen sigende. Jeg har i grunnen alltid vært glad i å skrive, jeg skrev dagbok i mange år (note to self: hvor befinner de seg i verden? Jeg tipper loftet over garasjen, må huske å sende mannen opp for å sjekke.) og særlig i perioder med mye omveltninger.
Sånn som nå.
Ikke at det har skjedd så mye dramatisk forsåvidt (eller jo, det har det jo også når jeg tenker etter men det skal jeg ikke ta her), men det kjennes ut som om det er noe som endres. Jeg må gjøre noen forandringer.
Ta andre valg enn de jeg vanligvis tar, bedre valg. Morsommere valg.

De morsomme tingene som skal få høyere prioritet framover (i totalt vilkårlig rekkefølge):

Spille mere på denne fantastiske innretningen!

Lese bøker. Ikke sånn som nå hvor jeg gjerne sluker en stabel med tilfeldig valgte titler i løpet av ferien, men prøve å ha en bok liggende alltid og bruke litt tid på å finne viktige, fine og opplysende bøker. Sånne bøker som denne:

Danse. Jeg blir jo så innmari glad av det! Se bare hvor blid og fornøyd  jeg så ut her i 2007!
(Nå hadde jeg jo ekstra grunn til å være glad akkurat her da, being thin and all)

Skrive. På nett og til avisen. For meg selv og for andre, for å sortere og for å få folk til fornuft.
Jeg kan for eksempel skrive flere sånne.

Politikk. Få visjonene omsatt til konkrete forslag og tiltak lokalt. Jobbe mer med narkotikapolitikk.
Planlegge valgkamp neste år. (Jeg nådde forresten målet om å komme med på Stortingsvalgslista for Akershus Venstre. Hooray!) Jeg får energi av det, jeg burde gjøre mer av det.


Og mye mer til skal jeg bli flinkere til. Ta toget inn til Oslo og finne på noe med ungene for eksempel. Tvinge dem til å gå tur med hunden sammen med meg. Mindre tv og internett, mer ligge helt musestille og høre på musikk.

Men mest av alt skal jeg bli flinkere til å ikke føle at jeg må være så himla flink.